luna



Å plante giftige frø under månebelyst mani
når de som haler det ut av meg setter av tid
til å spørre hvilken vei de skal dra;

hadde jeg et hjerte, ville monsteret innenfor 
telle organer lik får.

Sykdom velter ut av meg i harpiks fra mørk magnolia
& jeg vil synge, (s y n g e), men jeg kan ingen sanger
så igjen hører jeg maren ri på rungende bryst;

gi meg sannheten i nedfelte armer. Gi meg 
hengivenheten til malplasserte vollgraver.
Gi meg silkeormene bak din rygg. 

2 kommentarer:

  1. Vakreste jeg har lest hittil i dag. Rytmen i tekstene dine følger min egen hjerterytme på en måte lite annet gjør.

    Tusen takk for at du gjorde dagen min med den fine kommentaren, du har på ingen måte noen mulighet til å forstå hvor glad og takknemlig jeg blir når andre setter pris på det jeg skriver.

    SvarSlett
  2. For et nydelig dikt! Det var skikkelig vakkert.

    SvarSlett