eunoia

i.
Jeg vet ikke hvor de vakre tingene har dratt men
jeg tenker jeg skal ta tiden med puerile attribusjoner;
intervallet mellom innpust og utpust er dødtid for meg.

ii.
Ord jeg bare tør imitere etter
å ha hørt andre si noe om,
som om det gjør rommet
mellom mine ribbein
mindre skamfullt.

iii.
Jeg sier jeg egentlig ikke vil ut. At alt det som blir
gitt meg mellom paralyserte øyelokk er befengt uansett.

iv.
Et eller annet om tilhørighet.

v.
Hvordan forteller man en at dine 03:00 turer ikke
er for å klarne hodet, men en bønn til kalde knokler?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar